Tussi sin første jakt og fiske tur

Da var jeg og Tussi tilbake fra turen, mye å skrive så deler det litt opp. Fangsten kommer i nytt innlegg. Men nå dreier det seg om Tussi. Hennes første tur på jakt og fisketur. Men hun var ikke med på jakt turen, kun fiske denne gang. Men koste seg gjorde hun. Sprang fra morgen til kveld. Og helt utslitt på slutten av dagen.

Nå når vi er hjemme igjen er hun også sliten stakkar. Men hun storkoste seg der hun sprang vilt rundt på fjellet, 1100 m.o.h. Vasset, spiste lemmen til min store fortvilelse, og sett på oss som sto og fisket. Opp tidlig og tidlig i seng

Her blåser hun bobler og leter etter en pinne.

 Når vi gikk fra vann til vann sprang hun mellom oss hele tiden for å ha litt kontroll på flokken. Vi gikk over 8 km mens hun må ha vært oppi minst 16 km

Kolapset gjorde hun hver kveld og etter hver tur. Ikke alle så like behagelige ut.

Og på kvelden når vi la oss var det mye tryggere under sengen enn på sengen jeg laget til henne. Merkelig hund vi har...

Og siste dagen når hun sprang mest, kolapset hun utenfor hytten. Sov tungt også da.

På vei hjem igjen måtte vi ta en liten pause hvor Tussi kunne pose litt på hardangervidda. Hun orket ikke så mye springing da, men holdt seg iro og nøt vinden i håret.

Når vi var fremme i Bergen etter 5 imer i bil fikk hun vasket seg i vaskemaskinen på Statoil. Ikke den til bil, men den til hund. :) Så etter en lang helg fikk hun vasket seg skikkelig med shampo og balsam, insektsmiddel og full føning. Så nå lukter hun veldig godt og er silkemyk i pelsen. :)

Tussete etter snø

Tussi har så lenge vi har hatt henne elsket snø. Hun er jo født i slutten av september på østlandet, og når vi hentet henne så var det snø der. I Bergen var det lite snø da, men når den kom tok vi henne med til kvamskogen for at hun kunne få leke seg litt, og gjett om var aktiv. Beklager dårlige bilder fra hun var liten, men var vanskelig å få henne til å stå iro :)

Merkelig å tenke på at denne refleksvesten ikke dekker skuldrene engang nå.

Utenforbi leiligheten vår kom det også snø tilslutt, noe hun var overlykkelig over og danset rundt i ring hver gang hun gikk ut, glemte nesten å gå på do.

 I Røldal var det også litt snø når vi var der for en god stund siden, da var det på tide å hoppe i snøen igjen og leke villmann. Og selvfølgelig springe rundt med den største pinnen som var å finne.

En liten pause må til for å få ett lite bilde før det var på an igjen og springe og hoppe rundt.

 Og så ett siste bilde som jeg liker veldig godt, når hun datt helt ut mens snøen dalte ned, kansje hun håper at snøen skal være der for altid?

Uansett blir det kjekt å se henne igjen når snøen kommer, se om hun blir like glad denne gangen og at hun husker all moro hun hadde i snøen. Kansje blir det litt på jakt?

Gleder du deg til vinteren kommer og det blir hvitt ute?

Hundekjeks

 I kveld tenkte jeg at jeg skulle prøve meg litt på å lage hundekjeks til Tussi, fant en oppskrift på nett og brukte den som utgangspunkt. Min versjon ble med sardiner og ost, noe Tussi elsker. Blandet først 2 egg, en boks sardiner med olje og rev litt ost, pisket dette sammen før jeg tok i mel. Mengden med mel vet jeg ikke, tok bare litt og litt til det ble en jevn fin deig som ikke klistret.

Jeg syns det ser godt ut, men jeg elsker sardiner da.

Når deigen var klar, kjevlet jeg den ut mellom to bakepapir. Og så satt jeg den i ovnen på 200 grader i ca 20 minutt. Lot den kjøle seg ned litt etterpå, ca 20 min. Deilig lukt av sardiner i hele leiligheten, noe Kristina ikke satt like stor pris på... Så nå står det røkelse på bordet. :)

Etter 20 min skjærte jeg opp alt til små biter, ble en god del.

Og til slutt måtte sjefen sjøl prøvesmake, og de satte hun veldig stor pris på. Nå får vi bare vente til kattene kommer inn og se om de også liker det. Sparta pus har stått ved siden av komfyren en del da, så kan virke som han gleder seg litt til han kommer hjem igjen og godbitene er ferdige.

Lager du godbiter til ditt kjæledyr? Og har du noen oppskrifter du vil dele med oss?

Mimre

 Litt mimring må til, har vært lite fisking i sommer, men vi var en tur for en god stund siden og fikk mye fisk. De fleste var små pale og disse ble tørket og Tussi hadde mange godbiter etterpå. Og kansje det blir en ny tur neste år slik at vi får tørket mye god fisk igjen. Tussi hadde iallefall satt stor pris på det, den bortskjemte hunden vår. :)

Tussi har noen gode venner som hun har lekt med en del. Den svarte pølsen, en labradachs, heter Bella, og Tussi og Bella har vært lekekamerater lenge. Golden retriveren heter Rocky, den måtte desverre bli avlivet pga sykdom, utrolig trist. Husker enda da han var valp, han har hatt sine plager stakkar, men nå springer han nok frisk og fin rundt på de evige jaktmarker og koser seg glugg ihjel.

Er det ikke ett flott trekløver? :)

Sommer og sol

Ikke vært like flink å legge ut innlegg den siste tiden, men det er jo så fint vær, glemmer helt ut tiden og å ta bilder til bloggen, men noen blir det nå. Har snkret sammen en dør til "kryploftet" på vaktel huset og fått malt denne. Og kost oss med god mat i solen. Nå sist spiste vi fantastisk grillet hjortekjøtt innpakket i bacon. Det var så godt at vi ikke hadde tid til å ta bilde før alt var spist opp. Men Tussi fikk litt også, ett bein med litt kjøttrester på. Og gjett om hun koste seg.

Vi fikk også se en stor flokk trekkfugler som flyr mot varmere strøk, så høsten er her.... Men temperatur messigt er det fremdeles sommer, over 25 grader er jo bare helt fantastisk. Vanskelig å se på bilde, men om du legger godviljen til ser du plogen med fugler.

Vår halvblinde hund

 

Tussi har noe som heter PHTVL/PHPV eller Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis / Persisterende hyperplastisk primær vitreus. Hun er delvis blind på det ene øyet. Dette er medfødt og kort fortalt er det pga blodårene til linsen som ikke trekker seg tilbake når den skal. Tussi har det på sitt venstre øye og vi ser det lett ved at pupillen ikke er svart, men klar slik at vi ser helt bak i øyet. I Norge har ca 14,5% av alle hunder denne sykdomen og av disse er 3 % grad 2-6.   

Ingen pinner er for stor

Vi har ikke sjekket hvilken grad Tussi har, men den er over 2 iallefall. Ved grad 1 kan man bare se det med forstørrelse mens grad 2-6 gir synsfortyrrelser til blindhet. Hun er ikke helt blind, og ser mye med venstre øye, men skvetter lett om noe kommer brått på henne på denne siden. Og blir hun for ivrig så går hun rett på ting, skilt, parkerte biler, boss spann osv.

 En gang løp hun i full lek og endte opp med å springe rett i beina til Kristina. Og hun er jo ingen liten hund, 25 kg sist vi var hos dyrlegen, da var hun vell 9 mnd. Men sett bort fra at hun dunker borti ting til tider og ikke altid ser hvor vi kaster pinnen eller at vi kaster pinnen, så er hun en veldig flink hund. Klarer til og med å ta ting i luften, og de gangene hun ikke får med seg hvor vi kaster pinnen gir vi henne bare komandoen søk, så bruker hun nesen istede for synet og finner i 9 av 10 ganger pinnen vi har kastet. :)

En lykkelig hund har vi nå uansett

"Valpen"

Tussi har blitt litt over 10 mnd nå og selv om vi ikke merker noe til dagligt så er det likevel sjokkerende å se hvordan hun har vokst siden da.

Fra å være en liten vimsete og nyskjerrig frøken hvor alt var nytt. Vandt til skog rundt seg og mange søsken, og så havne i asfalt jungelen i Bergen.

Men altid glad når vi går på turer i skogen, selv om dette ikke akkurat viser en happy puppy, men heller en noe skeptisk en.

Men hos dyrlegen er hun altid flink og rolig, gleder seg nesten til å gå der, kommer ikke fort nok inn dørene, selv om det har blitt en del ubehagelige undersøkelser. Fikk diagnosen PHTVL som liten, og er veldig svaksynt/ blind på venstre øye.

Men den dag i dag er hun en aktiv og glad hund, snill som dagen er lang, rampete når hun føler for det, og at hun ser dårlig merker vi bare når hun blir ukonsentrert og ser på helt andre ting enn der hun skal gå. Har blitt noen skilt, bossbøtter og parkerte biler hun har dunket borti etterhvert. Men hun går likevel videre med samme nyskjerrighet.
Fine Tussien vår.

En ny start

Mitt første innlegg av mange håper jeg. Holder på å bygge vaktel gård nå, så håpe det ganske snart kommer små kyllinger som skal flytte inn der. Da blir det forhåpentligvis mange egg til oss, og kansje vi ruger frem noen også til matauk. Bildet viser Tusi, hunden vår, som ser ut over Røldalsvatnet. Fin blanding av Groenendal, Rottweiler og Leonberger. :)