Tussi har noe som heter PHTVL/PHPV eller Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis / Persisterende hyperplastisk primær vitreus. Hun er delvis blind på det ene øyet. Dette er medfødt og kort fortalt er det pga blodårene til linsen som ikke trekker seg tilbake når den skal. Tussi har det på sitt venstre øye og vi ser det lett ved at pupillen ikke er svart, men klar slik at vi ser helt bak i øyet. I Norge har ca 14,5% av alle hunder denne sykdomen og av disse er 3 % grad 2-6.
Ingen pinner er for stor
Vi har ikke sjekket hvilken grad Tussi har, men den er over 2 iallefall. Ved grad 1 kan man bare se det med forstørrelse mens grad 2-6 gir synsfortyrrelser til blindhet. Hun er ikke helt blind, og ser mye med venstre øye, men skvetter lett om noe kommer brått på henne på denne siden. Og blir hun for ivrig så går hun rett på ting, skilt, parkerte biler, boss spann osv.
En gang løp hun i full lek og endte opp med å springe rett i beina til Kristina. Og hun er jo ingen liten hund, 25 kg sist vi var hos dyrlegen, da var hun vell 9 mnd. Men sett bort fra at hun dunker borti ting til tider og ikke altid ser hvor vi kaster pinnen eller at vi kaster pinnen, så er hun en veldig flink hund. Klarer til og med å ta ting i luften, og de gangene hun ikke får med seg hvor vi kaster pinnen gir vi henne bare komandoen søk, så bruker hun nesen istede for synet og finner i 9 av 10 ganger pinnen vi har kastet. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar